Fritt brukervalg eller begrenset brukervalg?

Hva fritt brukervalg innebærer

For enkelte helse- og omsorgstjenester, slik som BPA, vil fritt brukervalg tilsi at vedtakseier vil kunne velge om det skal være kommunen eller private leverandører som fungerer som tjenesteyter, i tillegg til å kunne velge mellom ulike godkjente leverandører. Det er fortsatt kommunen som bestemmer hvem som får innvilget BPA, men skal samtidig ved fritt brukervalg informere om hvilke leverandører det er mulig å velge mellom. Vedtakseier kan dermed selv bestemme om det offentlige eller en privat aktør som passer egne behov best, og kan kontakte private leverandører som kommunen har avtale med for tjenesteinngåelse. Det er også mulig å bytte mellom leverandører med 3 måneder oppsigelsestid.

Fordeler med en slik ordning

• Endret maktforhold: Ettersom vedtakseier kan klage og bytte leverandør endrer det også maktforholdet mellom bruker og kommune. Er man ikke fornøyd, er det enkelt å bytte.
• Fremmer selvstendighet: Vedtakseier står fritt til å bytte etter behov og ønske uten å måtte begrunne dette. Slik som med BPA, gir fritt brukervalg dermed større frihet.
• Forbedret kvalitet: Leverandører må tilpasse seg BPA-mottakerens behov, noe som kan føre til forbedring av tjenestetilbudet.

Tilgjengelighet en utfordring

Det er frivillig å innføre fritt brukervalg. Selv om det er mange kommuner som har innført dette allerede, er det enda mange som gjenstår. Fritt brukervalg er ofte en politisk kampsak i en del kommuner, og det kan ta flere år før innbyggerne kan benytte seg av dette.

Det vil si at BPA-mottakere i ulike kommuner ikke nødvendigvis har de samme mulighetene eller valgalternativene. Norske myndigheter er klar over denne utfordringen, og har i 2020 innført en økonomisk belønningsordning for kommuner som innfører fritt brukervalg. Hensikten med dette er å sikre at flere kommuner innfører fritt brukervalg og dermed også bidrar til å bedre kvaliteten i omsorgstjenenestene. I tillegg har regjeringen nå foreslått en ny modell for fritt brukervalg som vil gjøre det enklere og raskere for kommuner å innføre dette. Den nye godkjenningsmodellen er sendt til høring med høringsfrist den 8.desember, men vil fortsatt være frivillig.

Mangelfull informasjonsdeling

Fritt brukervalg i én kommune er altså ikke nødvendigvis det samme i en annen. I noen tilfeller får ikke BPA-mottakere engang informasjon om sine valgmuligheter. Harald er et godt eksempel på dette. Han har lang erfaring med BPA, men har aldri blitt informert om at hans kommune har avtale med andre leverandører. Dette fikk han først vite om da han hadde et møte med Heidi Josephson fra Ecura BPA om temaet fritt brukervalg. Ved å gjøre et kjapt søk i BPA-portalen, kunne de sammen finne en oversikt over leverandører med BPA-konsesjon i hans kommune. Harald har hatt kommunen som sin BPA-tjenesteyter, noe han ikke synes fungerer godt, men har ikke visst om muligheten til å bytte tjenesteleverandør. Ettersom han ikke har fått tilstrekkelig informasjon om valgmulighetene sine, kan det stilles spørsmålstegn ved hvor fritt brukervalget i hans kommune egentlig er.

Ikke egentlig fritt for alle

Mens det er mange kommuner som har nå har innført fritt brukervalg, stilles det samtidig spørsmålstegn ved hvor frie valgmulighetene egentlig er. Anders Nupen Hansen, leder av Patetra, er blant skeptikerne. Han mener det ikke er fritt så lenge man ikke kan velge mellom alle leverandører av BPA-tjenester. Mange kommuner kaller det fritt brukervalg, men definerer dette som å kun kunne velge mellom de aktører som kommunen har en avtale med. Han poengterer at alle bør få velge sin BPA leverandør uavhengig av avtale eller ei, og at først da kan det kalles fritt brukervalg. Et nylig vedtak i Vestregionen understreker denne problematikken, hvor det er bestem at det kun skal være 4 BPA-aktører. Tidligere var det 6 aktørene i regionen.

BPA fortsatt en hemmelighet

Enda vi nå er i 2020, er BPA fortsatt en skjult hemmelighet i mange kommuner. Borgere kjenner ofte ikke til ordningen, noe som ikke er rart når det ikke alltid foreligger informasjon om dette på kommunenes nettsider engang. Det er vanskelig å vite hva som er ens rettigheter, når BPA forblir en såpass ukjent måte å få organisert tjenester på. Monica Haugen, ambassadør for Norges Handikapforbund, har noen meninger om dette. I følge henne kan det heller ikke regnes som fritt brukervalg om man f.eks. ikke får informasjon om BPA når man kontakter kommunen, får BPA avvist som mulighet av kommunen med begrunnelse om at det er for komplisert eller har manglende mulighet til å få en BPA-sak prøvd.

Søk informasjon om dine muligheter

Dersom du lurer på om din kommune eller bydel har avtale med en eller flere tjenesteytere, altså om det er begrenset eller fritt brukervalg, kan du gjøre et søk i BPA-portalen for å finne nødvendig informasjon. Dette er en rask og enkel måte å få oversikt over muligheter du kanskje ikke visste om. Skulle du ønske å lære mer om fritt brukervalg, kan du selvsagt også kontakte oss i Ecura BPA. Vi er landsdekkende og har god kjennskap til BPA i de ulike kommunene. Ring oss eller send oss en e-post i dag, så bistår vi deg gjerne.