BPA handler om livskvalitet!

16 mars 2020

Kjetil Ørbeck har et brennende engasjement for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få gode opplevelser. Som styreleder for Dissimilis, næringslivstopp, ildsjel i paraidretten og pappa har han engasjert seg både profesjonelt og privat.

– Vi var studenter da jeg ble pappa til Anders for 32 år siden. Han har en kognitiv nedsatt funksjonsevne uten kjent årsak. Etter at Anders ble født har jeg jobbet mye med mennesker med nedsatt funksjonsevne og deres rettigheter, forteller Kjetil.

Kjetil og konen har i perioder måttet kjempe for at sønnen skulle få tilrettelagte tjenester. Privat har de også sett flere sterke historier på nært hold. Tvillingsøsteren døde av en overdose, og Kjetil hadde fulgt utviklingen hennes nært siden ungdomstiden. Svigerinnen falt sammen etter hjernestammeslag som 32-åring, og kunne da bare kommunisere ved hjelp av blunking.

Potensialet for verdiskapning i samfunnet er stort

– Else hadde hjemmesykepleie 5 ganger om dagen i 15 år. Den erfaringen er medvirkende til mitt engasjement for gode tjenester.

Direktør med omtanke

Kjetil Ørbeck har en imponerende CV etter tre tiår som leder. Han er nå direktør i Ecura, et av Norges ledende private helseforetak som leverer helsetjenester til kommunene. Tidligere har han blant annet ledet konsulentselskap innen generell forretningsdrift, vært administrerende direktør for NKI, og arbeidet som direktør for Frambu, et senter for barn med sjeldne diagnoser. Nå er han valgt til ny styreleder på Frambu fra 2020.

Samtidig har han vært meget aktiv i organisasjonslivet. For 25 år siden startet han opp et fotballtilbud for mennesker med utviklingshemming i Oslo, og for ti år siden startet han et langrenns tilbud der utøverne også får reise på internasjonale mesterskap. Utøverne har vunnet mange gullmedaljer i Special Olympics World Winter Games rundt om i verden!

– For mange år siden bestemte jeg meg for å jobbe profesjonelt som leder for

omsorgstjenester og bruke erfaringene jeg har hatt både privat og i organisasjoner, sier Kjetil.

Som pårørende har han sett både gode og dårlige eksempler på tilrettelegging. Som leder innen helse og omsorg har han kunnet bidra til å utvikle tjenester som gir brukerne høyere livskvalitet ved å la dem benytte og utvikle sine evner. Derfor er han spesielt engasjert i å drive og utvikle Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) som gir mulighet for nettopp å kunne ta styringen i eget liv, delta og utfolde seg på egne premisser selv med en funksjonsnedsettelse. For det er livskvalitet det handler om, et friere og bedre liv med BPA.

Dyrt?

Til tross for gode tilbud og tjenester i Norge, opplever mange at de må stå på og kjempe for at deres barn og familie skal få et riktig, tilrettelagt tilbud. Noen kommuner har god og kunnskapsbasert praksis, andre steder er man lite kjent med rettighetene og konsekvensene, og ofte redde for at BPA skal være for dyrt for kommunen.

Bilde av Kjetil Ørbeck som knepper igjen jakken til en utøver. I bakgrunnen går en tredjeperson. De er alle ikledd blå jakker og luer, og det er snø på bakken.

– Kjetil Ørbeck bruker erfaringene sine fra paraidrett og som pårørende
i jobben som profesjonelt som leder for ormsorgstjenester.

Flere kommuner har god og kunnskapsbasert praksis

At brukertilpasset assistanse skulle være for dyrt, er i seg selv et håpløst utgangspunkt når du står overfor spørsmålet «skal jeg få lov til å leve et liv som andre?» Hvis man svarer«nei det har vi ikke råd til», så er det ingen som ville akseptert det i andre sammenhenger, sier Kjetil Ørbeck engasjert. Han legger til at det er flere rapporter som viser at totalkostnaden ved oppstykkede tjenester fra kommunen er langt større enn BPA-kostnader, og da særlig hvis man drar inn samfunnsbidraget av å være en aktiv del av samfunnet.

– Vi snakker om «mangfold» og å «bidra» inn i samfunnet. Det er honnørord som er tverrpolitiske i dag, og som burde forplikte langt mer for gruppen med funksjonsned- settelser som alt for ofte blir usynlige i debatten. Potensialet for verdiskapning i samfunnet er stort, og tas ut gjennom ytterligere tilrettelegging på individets premisser.

Med Aftenposten som våpen

Selv om Kjetil og konen var studenter fikk de ingen økonomisk støtte fra det offentlige de første åtte årene av Anders sitt liv. Dette opplevdes både som tøft og urettferdig.

-På et tidspunkt ble jeg så frustrert at jegringte til rådhuset i Oslo og krevde må få snakke med byrådslederen. Da lo de av meg og sa at jeg måtte snakke med bydelen min. Jeg fortalte at jeg ikke fikk hjelp der, men det hjalp ikke. I fortvilelsen sa jeg at nå skulle jeg på forsiden av Aftenposten. De jeg snakket med lo, og sa at «den hadde de hørt før».

Men familien Ørbeck havnet på forsiden av Aftenposten. Deretter ringte byrådslederen dem direkte. Søkelyset til pressen hjalp, men det er ikke slik det skal være, mener Kjetil.

Bedre utvikling nå

Ecura-direktøren sier at utviklingen i Norge har en god retning. BPA har åpnet opp for helt nye løsninger som passer hver enkelt bedre, og blir gradvis forstått av kommunene som en rettighet mer enn en valgfri kostnad.

– Utviklingen går rett vei, – det blir flere vedtak om BPA. Men det går ikke fort nok. Det er mye misforståelser med at det blir dyrere og at kommunen mister kontroll. Men flere kommuner går veldig flott foran og har fått gode erfaringer som andre kan lære av, sier Kjetil.

-Jeg opplever at det begynner å løsne. Vi bør slutte å snakke om hvordan det har vært, og heller fokusere på å hjelpe hverandre fremover – på tvers av private og offentlige organisasjoner. Nå setter myndighetene søkelys på det gjennom flere utvalg som er nedsatt, og politikerne er enige om at dette er gode tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Endringer i kommunene

Vi spør Kjetil Ørbeck om han har noe råd til kommuner som synes BPA er utfordrende.

– Rådet mitt ville vært: Ikke stritt imot valgfrihet! Forstå at det er god ivaretagelse av felles samfunnsøkonomi, men det viktigste er at det gir potensielt bedre tjenester og livskvalitet når det offentlige og private lærer av hverandre og driver hverandre fremover.

Råd til pårørende

Vær åpne! Vær åpne om situasjonen til mennesker rundt dere, både på skole, arbeid og til venner. Det er mitt råd, og det er basert på gode erfaringer, sier Kjetil Ørbeck til foreldre som har barn med utfordringer.

– Jeg opplevde fra min tid som direktør på Frambu at en del foreldre tenker at «dette skal vi klare selv». Det er unødvendig tungt.

Kjetil og konen involverte klassen til sønnen Anders. Det gikk meget bra. To av gutta i klassen ble støtte- kontakt for ham. Da gjengen var russ ble Anders invitert med på russebussen på linje med de andre. Pokalen for «Oslos beste russebuss» var det Anders som fikk beholde.

– Min opplevelse er at når du åpner opp, så får du hjelp og støtte som du ikke visste var der. Samfunnet i Norge er varmt og omsorgsfull. Så lenge folk for lov til å hjelpe så gjør de det! Et annet råd Kjetil har til foreldre er å ha ambisjoner på vegne av barna sine.

– De har ofte større potensiale enn man tror og vet. Forvent tjenester som tilrettelegger for at barnet skal utvikle seg best mulig. Kontakt brukerforeninger og meld deg inn. Det er fint og viktig!

til toppen