BPA i barnehagen – Har barnet ditt krav på BPA?

August er en spennende måned for mange barn – og kanskje litt mer nervepirrende for foresatte. Det er tid for oppstart i barnehagen. For noen er ikke dette noe nytt, mens for andre vil det være første gang barn og foresatte opplever å være borte fra hverandre på en slik måte. Det kan være en vanskelig og tøff omstilling for enkelte, men kanskje spesielt for barn og familier med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Ettersom regelverket omkring BPA kan være vanskelig å sette seg inn i, er det forståelig nok en del foresatte som er usikre på hvordan BPA i barnehagen faktisk fungerer.

Sett deg inn i rundskrivet

For å finne mer informasjon om BPA i barnehagen, vil rundskriv I-9/2015 være en særdeles god kilde. Dette er et dokument utstedt av Helse- og Omsorgsdepartementet som har til hensikt å tydeliggjøre pasient- og brukerrettighetslovens bestemmelser omkring BPA. Det ble utformet for å forhindre ulik tolkning av lovverket blant landets kommuner, og berører blant annet krav for innvilgning av BPA, BPA på skolen og i arbeidslivet og BPA på reise og ved aktiviteter. Barnehage blir også spesifikt nevnt.

Kommunen er lovpålagt
å legge til rette for
samhandling mellom
ulike tjenestetilbud

Hva sier så lovverket?

På side 10 i rundskrivet presiseres det at det ikke normalt tildeles BPA-timer for tid i f.eks. barnehagen. Det vil med andre ord ofte være slik at man vil kunne få tildelt timer før og etter, men at det for tiden i barnehagen vil være oppfølgning av egne ansatte der. I henhold til Kunnskapsdepartementet er det også den enkelte barnehage som bestemmer hvem som får adgang, og vil prinsipielt kunne forhindre en BPA-assistents tilstedeværelse. Dette vil i realiteten kunne bety at barnet vil ha opptil flere kontaktpersoner: en BPA-assistent utenfor barnehagen og en fast eller flere skiftende barnehageansatte i barnehagen. Dette trenger ikke nødvendigvis å være en ulempe, men det kan forståelig nok i mange tilfeller bli påkjennende for både barn og foresatte. Spesielt det å skulle forholde seg til flere personer, hvorav noen kanskje ikke kjenner barnet og behovene like godt, kan føre til ekstra stress i en allerede krevende situasjon. Heldigvis finnes det likevel muligheter for å få innvilget BPA også i barnehagen.

Samordning av tiltak

Barnets hensyn skal alltid ivaretas, i tillegg til barnets behov for livsutfoldelse, trygghet og omsorg, i tilfeller som dette.

Dette understreker både pasient- og brukerrettighetsloven og barnehageloven, og det bør derfor strebes etter å finne en god løsning for alle parter. Kommunen er lovpålagt å legge til rette for samhandling mellom ulike tjenestetilbud, og det kan i mange tilfeller være hensiktsmessig å samordne ulike assistenttiltak. Selv om det ikke spesifikt er lovpålagt å innvilge BPA også for tiden i barnehagen, er det derfor likevel en mulighet du kan komme til enighet med kommunen om.

Få mer informasjon om BPA i barnehagen

Dersom du synes det er vanskelig å finne nødvendig informasjon om BPA i barnehagen eller ønsker å søke om dette, kan du ta kontakt med oss i Ecura BPA. Send en e-post til oss på bpa@ecura.no eller ring oss i dag på telefonnummer 69 12 96 00. Vi ser fram til å bistå deg!

BPA i SFO – Kan du kreve BPA i skolefritidsordningen?

Overgangen fra barnehage til skole og SFO kan være både gledefylt og utfordrende. Det er lovfestet i opplæringsloven at barnehage og skole/SFO skal samarbeide for å sikre en trygg overgang, men det er likevel en helt ny hverdag som venter. Mange barn som har fått innvilget brukerstyrt personlig assistanse (BPA) vil også oppleve at de har behov for BPA i SFO og på skolen, og ikke bare skoleassistenter. Regelverket er dessverre ikke alltid like enkelt å forstå seg på, så hva kan du som foresatte egentlig kreve?

Hva er BPA?

Dersom barnet ditt har fått innvilget BPA, vet du allerede hva dette innebærer. Dersom du ikke enda har søkt eller er i prosessen med å søke, kan det være nyttig å sette seg inn i nettopp hva BPA omfatter. Brukerstyrt personlig assistanse, som gjerne refereres til som BPA, er en alternativ måte å organisere praktisk bistand på. Formålet er å gi tjenestemottakeren (og familien) større frihet til å styre hverdagen og tjenestene selv. Foresatte får gjennom en BPA-ordning avlastning og mulighet til å være foreldre, mens barnet får sjansen til å bli mer uavhengig. Gjennom BPA-assistenter vil et barn for eksempel kunne få bistand til fritidsaktiviteter, leksehjelp, kjøring til trening og utflukt med venninner.

Retten til skyss
omfattes av
oplæringsloven

Skolens ansvar

I følge pasient- og brukerrettighetsloven faller verken barnehage, skole eller SFO vanligvis inn under en BPA-ordning. Det vil med andre ord si at BPA i SFO ikke er noe man har krav på etter loven. Det er skolens ansvar, herunder også i SFO, å sikre at barnet mottar den assistansen det er behov for. Dette for å sikre trygghet, aktivitet, deltakelse, læring og medvirkning. I de fleste tilfeller innebærer dette individuelle eller delte skoleassistenter for tiden i SFO.

Mange mennesker å forholde seg til

Noe mange kanskje ikke er klar over, som ikke faller inn under BPA, er retten til skyss som omfattes av opplæringsloven. I paragraf 7-3 står det spesifisert at barn med funksjonshemning har krav på skyss til og fra skolefritidsordningen. Dette innebærer at en elev i SFO vil kunne ende opp med å måtte forholde seg til en god del ulike mennesker i løpet av dagen. Dette kan være: en BPA-assistent før og etter skolen, en assistent på skolen, en i SFO og potensielt enda en person for transportytelse (med mindre BPA-assistenten bistår med dette). Dette vil forståelig nok kunne bli svært påkjennende for barnet.

BPA i SFO er mulig

Til tross for at det ikke er en rett, vil det likevel være mulig å få innvilget BPA i SFO. Kommunene er lovpålagt å legge til rette for samhandling mellom ulike tjenestetilbud, og det kan i mange tilfeller være hensiktsmessig å samordne ulike assistenttiltak. Barnets beste skal alltid være i fokus, og det å skulle forholde seg til færrest mulig kontaktpersoner er én måte å sikre en tryggere hverdag. Det helhetlige tilbudet må sees under ett, og med en god dialog med kommunen vil det finnes åpninger for å inkludere alle tjeneste under BPA-ordningen.

Dersom du synes det er vanskelig å finne nødvendig informasjon om BPA i SFO, kan du ta kontakt med oss i Ecura BPA. Send en e-post til oss på bpa@ecura.no eller ring oss i dag på telefonnummer 69 12 96 00. Vi ser fram til å høre fra deg!

BPA i skolen: Kan BPA integreres i skolehverdagen?

Skoleåret har startet, til glede for mange og kanskje litt mer vemodig for andre. Som foresatte til barn med innvilget brukerstyrt personlig assistanse, er du kanskje i tvil om hvordan BPA-ordningen vil fungere i skolen. Kan du sette av tildelte timer til skolehverdagen eller kan du søke om ekstra timer for dette? Ecura BPA har lang erfaring med nettopp BPA, og du kan her finne litt flere svar om BPA i skolen.

BPA i skolen er ikke en rettighet

Pasient- og brukerrettighetsloven presiserer hvem som har krav på BPA og hva som faller inn under ordningen. Rundskriv I-9/2015, som ble utformet av Helse- og omsorgsdepartementet i 2015 for å hjelpe kommunene med riktig tolkning av lovverket, nevner spesifikt BPA i skolen. Der står det at det vanligvis ikke tildeles BPA-timer for tiden på skolen, ettersom dette er skolens ansvarsområde. Det er med andre ord ikke en rettighet å få BPA integrert i skolehverdagen.

Kom forberedt når
du skal møte
kommunen

BPA skal fremme utdanning

Det er likevel en rekke elementer som taler for BPA i skolen, og som vil kunne føre til at barnet likevel kan få dette innvilget. Det står for eksempel også i pasient- og brukerrettighetsloven at BPA skal bidra til yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv.

I tillegg er kommunen lovpålagt å tilrettelegge for samhandling mellom ulike tjenestetilbud. Barnets beste skal alltid stå i fokus, og det kan i mange tilfeller være hensiktsmessig å samordne ulike assistenttiltak. Det kan dermed argumenteres for at innvilgning av BPA også for tiden barnet er på skolen vil kunne være det beste for barnet.

Vær forberedt

Det kan være lurt å komme forberedt når du skal møte kommunen eller når du skal sende inn en søknad. Det innebærer blant annet å ha full oversikt over hvilke behov barnet har eller vil ha på skolen, samt argumentasjoner for hvorfor det er til det beste for barnet å beholde sin BPA-assistent også i skolen. Dersom du har mulighet til å få innspill fra fastlegen og/eller spesialister, vil dette også kunne styrke saken og søknaden. Husk også at ikke alle kommuner er like oppdaterte på BPA, og en god, åpen og informativ kommunikasjon med kommunen er dermed gull verdt.

Andre rettigheter barnet har

Dersom kommunen ikke innvilger BPA for tiden i skolen, er det mulig å sende inn en klage. Samtidig er det også andre rettigheter det er viktig å være klar over. Lov om likestilling og forbud mot diskriminering stiller det blant annet en rekke krav til skolene, som for eksempel:

  • Universell utforming av private og offentlige virksomheter, derav utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene på blant annet skolene.
  • Individuell tilrettelegging av lærestedet, læremidler, undervisningen og eksamen.

I tillegg har barn med funksjonsnedsettelse etter opplæringsloven krav på skyss til og fra opplæringsstedet, uansett avstand.

Kontakt Ecura BPA for mer informasjon

Dersom du synes det er vanskelig å finne nødvendig informasjon om BPA i skolen eller du ønsker å sende inn en søknad, kan du ta kontakt med oss i Ecura BPA. Send en e-post til oss på bpa@ecura.no eller ring oss i dag på telefonnummer 69 12 96 00. Vi ser fram til å snakke med deg!

BPA ved flytting

Har du fått innvilget brukerstyrt personlig assistanse, men har planer om å flytte? Da er det viktig at du alle først setter deg inn i regelverket og kommunenes tolkning av dette.

Tap av innvilget BPA

Det er den kommunen som har innvilget BPA-søknaden din som er pålagt å yte tjenestene. Etter oppholdsprinsippet, må du som mottar disse tjenestene derfor være bosatt i kommunen. Skal du flytte til en annen kommune, må du dermed søke på nytt i den nye oppholdskommunen, ettersom kommunen du flytter fra ikke er pålagt å yte tjenestene når du ikke lenger bor der. I noen byer, som for eksempel Oslo, vil det være nødvendig å søke på nytt når du flytter til en ny bydel.

Du må søke
om BPA på nytt i ny
oppholdskommune
når du flytter

Dersom du pendler mellom forskjellige bydeler eller kommuner, vil kommunene kunne inngå avtale med hverandre for å gjøre det lettere for alle parter.

Forskjell mellom kommunene

For å motvirke vidt forskjellige tolkninger av lovverket, ble Rundskriv I-9/2015 utformet av Helse og omsorgsdepartementet i 2015. Dette for å hjelpe kommunene på vei og for å sikre rettighetene til deg som søker. Dessverre er det likevel fortsatt slik at det kan være store forskjeller mellom kommunene. Bor du i Oslo, vil det også kunne være tydelige ulikheter mellom bydelene. Du kan risikere å få innvilget færre timer i en ny kommune, men du kan også få godkjent flere timer. I verste fall, kan du få avslag på en ny søknad. Skal du flytte, uansett om det er for studier eller annet, er det derfor helt essensielt at du gjør deg kjent med tolkningen av BPA der du planlegger å flytte til.

Få mer informasjon om BPA ved flytting

Som en hovedregel vil du måtte søke om BPA på nytt i ny oppholdskommune når du flytter, og BPA praksisen vil kunne variere fra kommune til kommune. Dersom du synes det er vanskelig å finne nødvendig informasjon om de ulike kommunene og mulige komplikasjoner ved flytting, kan du ta kontakt med oss i Ecura BPA. Send en e-post til oss på bpa@ecura.no eller ring oss i dag på telefonnummer 69 12 96 00. Vi ser fram til å høre fra deg!

BPA på ferietur

Vi har alle behov for en ferietur i ny og ne, og mottakere av brukerstyrt personlig assistanse er intet unntak. Mange tenker nok at dette er noe de vil måtte gjennomføre uten bistand fra BPA-assistenter, og en ferie kan dermed virke både skremmende og påkjennende. Slik trenger det ikke å være, ettersom det er fullt mulig å motta BPA-tjenester på ferietur.

Oppholdsprinsippet er ikke et hinder

Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven er oppholdsprinsippet gjeldende for mottakelse av innvilgede tjenester. Det innebærer at det er kommunen der du bor som er ansvarlig for å yte tjenestene, og det er derfor i prinsippet ikke mulig å ta med seg tjenestene et annet sted.

Hvert år reiser utallige
med BPA på ferietur
utenfor Norges
grenser

Samtidig er det litt mer fleksibelt når det kommer til BPA, ettersom det ligger i en slik ordnings natur at tjenestemottaker er i aktivitet og flytter på seg. Det er under en slik ordning opp til en selv å disponere mottatte timer slik en ønsker, som da også inkluderer hvor og når. Såfremt det ikke påløper ekstra kostnader for kommunen, kan du derfor dra på kortere ferieturer utenfor hjemkommunen.

Ferietur til utlandet

Husk at dersom det er ønske om å dra på ferietur til utlandet, må dette diskuteres med både BPA-assistenten og assistentens arbeidsgiver. Det er mye som må avklares i forkant, som for eksempel arbeidsplan og forsikringsordning, og det er ofte nødvendig å spare opp timer for å kunne få til en reise. Vit samtidig at det hvert år er utallige med BPA som drar på ferietur utenfor Norges grenser – helt uten problemer.

Har du spørsmål omkring BPA og ferietur?

En svært god ressurs er Rundskriv I-9/2015, som tilbyr en forenkling og tydeliggjøring av lovverket. Skulle du ha spørsmål som ikke helt besvares i skrivet, er du hjertelig velkommen til å kontakte oss i Ecura BPA. Send en e-post til bpa@ecura.no eller ring oss på telefonnummer 69 12 96 00. Vi hjelper gjerne deg (og familien) med å få koordinert en etterlengtet ferietur!

BPA på reise

Har du behov for kortere eller lengere reise? Skal du kanskje besøke venner eller familie som bor på en annen kant av Norge? Eller kjenner du at det er på tide med en ferietur? Dersom du har fått innvilget brukerstyrt personlig assistanse, er det faktisk mulig å ta med BPA-assistent(ene) på turen.

Reise innad i kommunen

Det er ingenting i veien for å reise innad i kommunen der du bor. Du har fått innvilget BPA-timer av kommunen som du selv bestemmer når, hvor og hvordan skal benyttes – såfremt det faller inn under rammene for BPA-vedtaket og arbeidsmiljøloven. Det spiller ingen rolle om du skal på et jobbmøte, til en legetime eller annet, du kan ta med deg assistenten på reise innad i kommunen for det du måtte ha planlagt.

Du kan ta med
deg assistenten ut av
kommunen på
kortere reiser

Reise ut av kommunen

I prinsippet er det ikke mulig å ta med seg helse- og omsorgstjenester ut av den kommunen som har innvilget tjenestene. Har du fått innvilget BPA, er det derimot større fleksibilitet med tanke på hvor disse tjenestene kan ytes. Du kan altså ta med deg assistenten ut av kommunen på kortere or lengere reiser, såfremt det faller inn under rammene for BPA-ordningen og ikke vil tilfalle kommunen ekstra kostnader. Det er i slike tilfeller viktig å koordinere med både assistenten og arbeidsgiver i forkant, spesielt om det er reise som vil kreve overnatting.

Reise ut av Norge

Dersom det er behov for eller ønske om å reise ut av Norge, vil det være særskilte spørsmål som må avklares i forkant. Det må være oppspart nok timer til å kunne gjennomføre en slik reise, i tillegg til at det må være innenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser og BPA-ordningens rammer. BPA-assistenten og arbeidsgiver må selvsagt også være komfortable med og villige til å koordinere en slik reise.

Det anbefales ved utenlandsreiser at du er i dialog med kommunen, leverandør og BPA-assistent så tidlig som mulig, slik at det kan planlegges tilstrekkelig. Husk også at det ikke må påløpe økte kostnader for kommunen, i tillegg til at det her kun er snakk om korte reiser. Har du planer om et lengre opphold, for eksempel for studier, vil du kunne miste retten til BPA.

Ta kontakt med Ecura BPA

Har du spørsmål angående reise med BPA? Vi i Ecura BPA har lang erfaring med nettopp BPA, og vil kunne være behjelpelig med å sikre at du får all den informasjonen du skulle trenge. Send en e-post til bpa@ecura.no eller ring oss i dag på telefonnummer 69 12 96 00. Vi ser fram til å høre fra deg!

Da Norge stoppet opp – men ikke Ecura BPA

Den 12.mars vil nok for alltid være brent fast i minnet til de fleste av oss – dagen da regjeringen innførte noen av de mest inngripende tiltakene vi har sett i Norge i fredstid. Budskapet fra regjeringen, statsminister Erna Solberg, helseminister Bent Høie og assisterende helsedirektør Espen Nakstad kunne ikke vært tydeligere – det var tid for en felles dugnad. Det var tid for sosial distansering.

Nærbilde av en kvinne med munnbind som spriter hånden med desinfiserende middel.

Frykten for smitte

Noe mange har kjent på i tiden etter 12.mars, er redselen – både for seg selv og de nærmeste. For utallige mennesker vil smitte kunne få enorme konsekvenser, og mange befinner seg i en situasjon hvor isolasjon og sosial distansering ikke er et alternativ. Med så mange usikkerhetsmomenter rundt koronaviruset, er det forståelig at spesielt mottakere av helserelaterte tjenester og BPA er urolige for risikoen de utsettes for i møte med andre mennesker. Det er dermed ikke til å legge skjul på at Ecura BPA, med arbeidsleder i risikogruppen, fra 12.mars fikk et enda større ansvar.

Det har hele veien vært
viktig å fortsette å levere
trygge og gode
tjenester

Ingen stans i tjenesteleveransen

For oss i Ecura BPA, så vel som hele Ecura konsernet, har det hele veien vært viktig å fortsette å levere trygge og godkjente tjenester til alle kunder – det vil si arbeidsledere med assistenter i hjemmet fra et par timer om dagen til døgnbemanning, barn som voksne.

Til tross for at BPA-ordningen ikke krever at assistenter har helsefaglig utdannelse, ble BPA heldigvis vurdert av regjeringen som en samfunnsnyttig tjeneste. På lik linje med helseutdannede fikk derfor assistenter fortsette å arbeide og sende barna på skole og i barnehage. Vi har dermed klart å levere våre BPA-tjenester helt uten opphold.

Ecura BPA tok raskt ansvar

Det er vår plikt å sørge for at både tjenestemottakere og assistenter føler seg trygge og ivaretatt i den utfordrende tiden vi befinner oss i, og at tjenestene leveres på en sikker måte. Gjennom tett og personlig oppfølgning, har våre BPA-rådgivere kartlagt, vurdert og veiledet assistenter i utformingen av en trygg arbeidshverdag med gode smitterutiner på plass. I tillegg har vi selvsagt vært i tett dialog med arbeidsledere for å utarbeide beredskapsplaner og rapportert til kommunene.

For å vise mer spesifikt hvilke tiltak vi har gjort, har vi samlet noen eksempler nedenfor:

Tidlig ute: Vi startet prosessen med kartlegging, planlegging og omstrukturering lenge før 12.mars for å sikre kontinuerlig og tilstrekkelig tjenesteytelse. Et spørreskjema ble sendt til alle assistenter for å kartlegge blant annet hvem som hadde vært i utlandet eller i kontakt med smittede, i tillegg til at vi sikret oversikt over ansatte med sykdom eller symptomer.

Dialog med arbeidsledere: Vi tok kontakt med hver arbeidsleder for å kartlegge situasjonen til den enkelte.

Nærbilde av en kvinne med munnbind som spriter hånden med desinfiserende middel.

Ut ifra dette ble det utarbeidet prioriterte beredskapsplaner for hver ordning, kommune og bydel. Ordningene ble kategorisert etter fargekoder og sendt til kommuner og bydeler.

Kapasitet: Alle assistenter ble kontaktet for å få oversikt over ekstra kapasitet, og mottatt informasjon ble lagret i en vikarliste. I tillegg har det vært åpne utlysninger etter vikarer, hvorav flere har blitt hentet inn etter behov. Dette har vært spesielt viktig i tilfeller hvor assistenter har vært i karantene eller hvor kommuner har begrenset antall arbeidsplasser for assistenter.

Bilde av en kvinne iført munnbind i fruktavdelingen i en matvarebutikk. Hun hviler den ene hånden på handlevognen og i den andre hånden holder hun et eple.

Ta vare på hverandre
og hold avstand,
sier regjeringen

Smittevernutstyr: Behovet for smittevernutstyr ble kartlagt, og vi har levert/sendt ut smittevernutstyr etter behov fra 12.mars og fram til i dag. Vi har også rapportert til enkelte kommuner i forhold til smittevernutstyr, behov og beholdning.

Opplæring: Alle assistenter fikk tilsendt e-læringkurs om smittevern og hygiene. I tillegg ble et enklere kurs gjort tilgjengelig på nettet.

Smitte: Vi har hatt løpende kontakt med assistenter og arbeidsledere som har vært syke eller i karantene, blitt testet og liknende. Status har blitt oppdatert kontinuerlig på felles arbeidsplattform, og kommuneoverleger har blitt informert ved eventuell smitte.

Trygghet for både arbeidsledere og assistenter

Ecura BPA har hele tiden forholdt seg til Helsedirektoratets anbefalinger og retningslinjer, som har blitt videreformidlet til alle ansatte. I perioder har informasjonen endret seg fra time til time, noe som har ført til lange dager for å få fullstendig oversikt, ukedager som i helger.

Dette har vært uhyre viktig for oss, ettersom vi har et ansvar overfor både arbeidsledere og BPA-assistenter.

Dette er helt klart en utfordring når man trenger assistanse til personlig hygiene, måltider med mer. Likevel, med gode smitterutiner, forberedte og trygge assistenter, åpenhet og god kommunikasjon, har vi i Ecura BPA kommet oss godt gjennom den første bølgen. Det med stor takk til et godt team bestående BPA rådgivere, BPA-assistenter og arbeidsledere.

Velferdsflyktning på grunn av manglende BPA

Etter to års kamp med kommunen da den fjernet BPA-ordningen for Monica Haugen, så ikke familien noen annen utveg enn å flytte til en annen kommune, de ble velferdsflyktninger i Norge. Funksjonshemmede som ressurs er et område Norge generelt har lite kompetanse på, mener hun.

Monica Haugen hadde vokst opp i den nordnorske kommunen, og siden barneårene på 70-tallet, hatt assistenter som hjalp henne i hverdagen. Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA), mener Monica er helt avgjørende for at hun i dag er en kapasitet som kan bidra til samfunnet, til tross for store funksjonsnedsettelser.

I ungdomsårene reiste hun ut og utdannet seg til psykolog, men returnerte til hjemkommunen hvor hun tok arbeid i spesialisthelsetjenesten. I tillegg hadde

...flere som lider av vinduskonvoluttangst

hun funnet kjærligheten, blitt mor, hadde ulike tillitsverv og etablerte seg endelig ved å selv designe og bygge det skreddersydde huset for familien.

– Blant oss funksjonshemmede er det flere som lider av vinduskonvoluttangst, fleiper Monica. Men for henne og andre BPA-mottagere ligger det usikkerhet og et stort alvor bak. BPA-vedtakene gjør kommunene ett år av gangen, og et skriftlig vedtak sier hvor mange timer en blir tildelt. Midt i vedtaksåret i 2010 kom konvolutten som snudde opp ned på livet til Monica og familien. Hun fikk ikke bare redusert timetallet, kommunen fjernet faktisk hele vedtaket.

Ville leve, ikke bare overleve

– Kommunen begrunnet avslaget med at de hadde vært så rause i alle år. De mente at det ikke var forenlig å ha et så stort assistansebehov som jeg beskrev, jeg som var i full jobb, hadde to barn, kjørte bil og var en så aktiv bidragsyter i samfunnet, sier hun.

Monica mener at det var nettopp på grunn av at hun hadde assistenter at hun kunne leve og bidra slik hun gjorde.

Profilbilde av Monica Haugen. Hun kikker smilende inn i kameraet.

– Jeg som ville leve, ikke bare overleve. Via BPA gis den som har et assistansebehov en styringsrett over timene i vedtaket, man får en årspott som man selv har styringsrett over. Det betyr mat den som har assistansebehovet, eller den som leder for den med assistansebehov – har styringsrett over hvem som skal assistere, med hva,

Bilde av Monica Haugen bak et skrivebord på kontoret sitt. Bak henne er et vindu og et bygg skimtes utenfor.

Monica Haugen jobber til daglig som politisk rådgiver i Norges Handikapforbund.

Jeg som ville leve, ikke bare overleve

til hvilke tid og hvor. Assistentene kommer svært tett inn på livet til en, og rekrutteringen blir helt avgjørende. Alternativene Monica fikk tilbud om var av en helt annen karakter.

Sysselsetting og ressurs

– Jeg kunne få sykehjemsplass, hvor jeg kom til å bli pleiet av de jeg selv skulle gi veiledning gjennom jobben. Jeg som var vant til å styre livet mitt selv og leve slik alle andre gjør, ble helt prisgitt kommunens forgodtbefinnende. Jeg takket selvfølgelig nei til sykehjemsplass! Alternativet vi landet på ble at mannen min måtte si opp sin jobb slik at han kunne bli min ulønnede assistent.

Dette mener hun eksemplifiserer hvilke ringvirkninger BPA, eller mangel på BPA har å si for samfunnet. I dette tilfellet alene ble sysselsetting av både assistentene og ektemannen borte. Skattebetalere ble borte, i bytte mot å legge økt belastning på helsevesenet. Men verst gikk det nok ut over «ressursen» Monica.

– Jeg mistet meg selv. Jeg mistet muligheten til å være den aktive bidragsyteren, jeg mistet muligheten til å være den mammaen jeg ønsker å være, den kjæresten, den kollegaen, datteren, naboen – ja, jeg mistet egentlig den Monicaen som jeg trivdes så godt med å være. Livet var tungt, og det var en langdryg kamp mot systemet for

å få BPA tilbake. Jeg hadde jevnlige møter med saksbehandler, rådmann, ordfører, advokater og Fylkesmannen. Jeg nådde ingen vei.

– Vi så oss helt nødt til å flytte. Det var hardt! Vi måtte flytte fra familie og venner. Vi måtte flytte fra besteforeldre og venner, Barna måtte brytes opp fra skole, venner, idrett og fritidsaktiviteter, sier hun. Familien ble velferdsflyktninger og flyttet sørover. Bort fra oppvekstkommunen og drømmehjemmet, til en kommune på Østlandet hvor de så kapasiteten til Monica. Ikke bare fikk hun gjeninnført BPA-vedtaket, hun fikk til og med tildelt flere timer enn opprinnelig. – Endelig fikk jeg mulighet til å leve igjen, sier hun.

Monica har kommet enda tettere på problemstillingen hun selv fikk føle på kroppen, og jobber i dag som interessepolitisk rådgiver i Norges Handikapforbund. Regjeringen anslår at rundt 14 500 personer har et assistansebehov, men at bare rundt 3 500 mottar dette i dag. Monica mener at hovedårsaken til dette gapet skyldes manglende kompetanse hos politikere og i forvaltningen. – Tenk for en ressurs samfunnet går glipp av!

– Det er kjent blant oss funksjonshemmede hvor vi ikke bør flytte, sier Monica. Hun beskriver det slik at selv innad i de store kommunene er det et «postnummerlotteri».

Frykt for å reise ut

Velferdsflyktninger som hun selv hører Monica om ofte, men også det motsatte, at funksjonshemmede ungdommer er redd for å miste tilbud de har i hjemkommunen, og derfor ikke tør å flytte for å studere andre steder.

Hennes enkleste råd til kommunene og saksbehandlere, er å tilegne seg kunnskap og ta kurs på området: En bør kjenne til rettigheter, forskrifter og konvensjoner innen menneskerettigheter og likestilling. Monica går så langt i å kalle BPA for et likestillingsverktøy.

– Assistentene er mine ekstra armer, mine hender. De ekstra hendene er helt avgjørende for at jeg skal kunne kan være den mammaen jeg ønsker å være, den kjæresten, den kollegaen, datteren, naboen og hendene gjør det mulig for meg å fylle akkurat de rollene jeg ønsker å fylle, sier hun. – På akkurat samme måte som du har til å fylle alle de rollene som du ønsker å fylle, fortsetter hun.

ISO og informasjonssikkerhet i helsesektoren

Ny teknologi gir utfordringer knyttet til personvern. Ecura har gjennomført og klart ISO-sertifisering innen informasjonssikkerhet som første norske privateide helseforetak. Det har bidratt til gode rutiner og god kultur etter fusjon av flere selskaper.

Nærbilde av en åpen laptop og to hender som skriver i et Word-dokument.

Om ISO 27001:2017

  • Den mest anerkjente standarden for informasjonssikkerhet i verden.
  • Standarden har en helhetlig tilnærming til IT-sikkerhet og beskriver beste praksis for å beskytte dine data.
  • En ISO 27001-sertifisering viser at du tar sensitive kundedata og konfidensiell informasjon på alvor.
  • Sertifiseringen vil være gyldig i 3 år etter at den er innvilget. I løpet av denne perioden vil det bli utført årlige oppfølgingsrevisjoner

(Kilde: Kiwa)

Norge er i verdenstoppen i å ta i bruk ny teknologi, også for helseog omsorgsektoren. Økt digitalisering, flere sammenkoblede systemer og mer utveksling av informasjon for å skape bedre helse- og omsorgstjenester, vil også medføre nye trusler og sårbarheter.

Allerede under EHIN («E-Helse i Norge»)-konferansen i 2017 uttalte helse- og omsorgsminister Bent Høie at godt personvern og god informasjonssikkerhet er en forutsetning for digitalisering i helse- og omsorgstjenesten.

– Informasjonssikkerhet handler ikke først og fremst om teknologiske løsninger. Informasjons-sikkerhet handler først og fremst om kultur. Og lederne er de viktigste kulturbærerne, sa Høie den gang.

Både god teknologi og sikkerhetskultur

– Teknologien og behandlingen av opplysninger som brukes i helse- tjenesten kan bli utsatt for både utilsiktede og tilsiktede hendelser, uttaler revisjonsleder Ingebjørg Sjåstad i Kiwa Teknologisk Institutt Sertifisering.

Sjåstad er utdannet sykepleier med videreutdanning og mastergrad. Mastergraden handlet om ISO og kvalitet i spesialisthelsetjenesten. I Kiwa jobber hun med eksterne revisjoner innen tre viktige ISOstandarder.

– Helse- og omsorgstjenesten må bygge og forvalte robust teknologi, organisasjon og sikkerhetskultur og ha gode tiltak for å sikre at dette fungerer og samtidig håndtere og lære av tilfeller der det ikke fungerer. Det er et ledelsesansvar å sikre at en virksomhet følger kravene til personvern og informasjonssikkerhet, poengterer hun.

Sterkt verdiforankret

Ecura er et eksempel på et norsk helseforetak som ønsket å sikre at deres organisasjon etterlevde disse kravene Sjåstad nevner. Ecura er i dag sertifisert i henhold til fire ISO-standarder: 9001 for kvalitet, 14001 for miljø, 45001 for arbeidsmiljø og 27001 for informasjonssikkerhet.

– Bakgrunnen for opprettelsen av Ecura var en rekke selskaper i Norge som ønsket å slå seg sammen og bli en del av noe større. Vi er et ungt konsern, men med virksomheter som har en lang historie hver for seg. Fra dag én var det førende at vi skulle satse på kvalitet og kompetanse, forteller konsernsjef Per Gunnar Borhaug.

Borhaug understreker at Ecura bare har en rolle å spille som privat helseaktør så lenge de faktisk kan levere god kvalitet og en trygghet for oppdragsgiverne.

– Derfor er vi sterkt verdiforankret i Ecura, og vi valgte å gå for sertifisering både innen kvalitet, miljø, arbeidsmiljø og informasjonssikkerhet. Det har vært laserfokus på å få dette i mål på veldig kort tid, utdyper Borhaug.

– En forpliktelse

Tore Martin Skarpholt, leder for IT, teknologi og innovasjon, har vært ansvarlig for sertifiseringsprosessen i Ecura. Han forteller at overskriften på ISO-arbeidet har vært å forbedre selskapet på alle områder.

– Det ligger en forpliktelse i å ha fått sertifikatet og skulle re-sertifiseres årlig. Det er nødvendig at dette blir en del av vårt daglige arbeid, sier Skarpholt, som understreker at det ikke er noen motsetning mellom fokus på informasjonssikkerhet og en enklere og mer effektiv IT-hverdag.

Helse- og omsorgs- tjenesten må bygge og forvalte robust
teknologi

Finne gullet i hver virksomhet

Borhaug forklarer at ISO-sertifiseringene har fungert som et nyttig verktøy for å bygge en felles plattform i Ecura.

– ISO er ikke bare blitt et kvalitetssikringsverktøy, men også et verktøy for å integrere virksomhetene organisatorisk. De enhetene våre som jobbet med det samme spekter av tjenester har måttet bli enige om noen felles prosedyrer og retningslinjer, hvilke varslingssystemer og hvilke risiko- og sårbarhetsvurderinger de skulle benytte. Målet har vært å dele beste praksis, for alle selskapene har hatt noe som har fungert veldig bra,
sier Borhaug og legger til:

– Vi har vært på jakt etter å finne «gullet» i hver virksomhet. Det skapte bra engasjement, også hos personer som i utgangspunktet kanskje ikke var så motivert for sertifiseringsprosjektet. Jeg opplever at dette er noe som lever i organisasjonen. Sånn sett blir også ISO-sertifiseringen et kulturverktøy.

BPA setter individet først

Datteren min Rebekka fikk et rikt liv takket være BPA, sier Geir Lippestad. Rådet til både kommuner og foreldre med funksjonshemmede barn er klokkeklart: Snakk om BPA tidlig.

Bilde av en smilende Geir Lippestad. Han kikker inn i kameraet. I bakgrunnen skimtes en statue og et gult bygg i Oslo.

– BPA er det viktigste likestillingsverktøyet vi har for de med nedsatt funksjonsevne, og deres familier.

Engasjementet til den kjente advokaten og politikeren Geir Lippestad er stort når vi spør han om Brukerstyrt personlig assistent (BPA). Han har reist land og strand for å snakke med norske kommuner om viktigheten av ordningen. Hans egen erfaring som bruker er årsaken til engasjementet.

I 1995 fikk Lippestad og hans daværendekone datteren Rebekka. I tiden før Rebekka fylte ett år hadde foreldrene lagt merke til at jenten manglet noe på motorikken, og etterhvert ble en alvorlig muskelsykdom ble konstatert. De nega-tive tankene kom, om hvordan fremtid-sutsiktene skulle bli for henne, men livet sammen med Rebekka lærte han mye. Ikke minst om hva som er et verdig liv, og her trekker han BPAordningen som høyst sentral.

– BPA fikk Rebekka til å være den beste utgaven av seg selv, sier Lippestad.
– Og vi kunne være mor og pappa, ikke bare for Rebekka, men også for de andre barna. Vi kunne være i jobb, og leve et tilnærmet normalt liv.

Ville sitte i klasserommet selv

Hele tiden ønsket familien at Rebekka skulle bo hjemme. At assistentene kom inn i livet og ble Rebekkas «armer og bein», som Lippestad ærefullt kaller dem, gjorde at hun kunne gå på skolen som andre barn. Muskelsykdommen hadde etterhvert gjort at Rebekka ble avhengig av respirator for å kunne puste.

– Skolen var skeptisk til å ha henne som elev, ettersom hun måtte være koblet til en bærbar respirator, sier han. Men det at en assistent kunne være med og ta dette ansvaret gjorde det mulig for Rebekka å delta.

– Dette ville hun, og dette ville vi. Alternativet til BPA var at jeg skulle bli med i klasserommet.

At familien fikk BPA var ikke en selvfølgelighet, og Lippestad forteller at øyeåpneren først kom fra fysioterapeuten i Nordstrand i Oslo hvor familien bodde. Bydelen hadde tidlig tilført de ansatte mye kunnskap om fordelene med ordningen, og et apparat stod tilgjengelig. Lippestad understreker hvor viktig det er å få ut informasjon til de som trenger det og snakke om mulighetene tidlig.

– Familier venter stort sett for lenge før de ber om hjelp. De vil gjerne ikke utnytte noen, og tror at dette klarer en selv. Sånn var det også for oss.

BPA fikk Rebekka til å være den beste utgaven av seg selv

Hjelpen fra assistentene gjorde at Rebekka fikk mye mer ut av den tiden hun fikk leve. Hun kunne være aktiv, være sammen med venner, starte på utdannelse – og være en storesøster.

Men i 2013 greidde ikke kroppen til Rebekka mer, og hun døde 17 år gammel. Lippestad har engasjert seg også for andre familier, ettersom han fikk se de mange positive ringvirkningene av BPA, men hører om store forskjeller.

– Mange jeg kjenner ringer meg, og jeg forsøker å bidra. Flere er oppgitte og usikre på grunn av ulik praksis i saksbehandling og manglende forutsigbarhet i vedtakene, sier han.

Selv om BPA ligger som en lovfestet individuell rettighet, viser han til store forskjeller i hvordan kommuner håndterer saker. En tildeling av BPA i en kommune, kan være en halvering eller et avslag i en annen.

Kommuneøkonomi og prioriteringer kan selvsagt nevnes, men Lippestad føler det ofte dreier seg om mangel på kunnskap som hovedproblemet, både hos politikere og saksbehandlere.

Mangler kunnskap

– Jeg møter sjelden vond vilje når jeg snakker med kommunene og får belyst de ulike sidene. BPA er ikke et dyrt hjelpemiddel, ikke i forhold til alternativene som egen barnebolig, hjemmehjelp eller institusjonsplasser.

Han viser til at BPA setter individet først, hvor selvstendighet er hovedelementet, men ønsker også å få frem de andre for-delene, som at BPA er ikke en helsetjeneste, men en døråpner for deltagelse i samfunnet.

– BPA er som et kinderegg. Det var bra for Rebekka, for familien og samfunnet.

Det er flere instanser som trenger tilført kunnskap sier han, og samtidig er det viktig at kunnskap deles, og at en lytter til ulike faginstanser. Han trekker derfor frem følgende hovedpunkter som han mener bør vektlegges:

  • Kommuner bør ha et utvalg med riktig sammensetning av fagpersoner som gjennomfører vurderinger i hver enkel sak. Det er her kunnskapen må stå sterkt, og utvalget må kunne bre kunnskapen bredest mulig ut, også politisk.
  • Fylkesmenn er klageorgan i saker hvor det gjøres avslag eller at hjelpen reduseres. Det oppleves ulik praksis fra fylke til fylke, og et bedre samstemt opplegg bør legges til rette.
  • Arbeidsgivere må vekkes. Unge mennesker med funksjonsnedsetting kan slite med å få jobb, men sammen med BPA kan flere høyt motiverte komme seg ut og fungere optimalt i arbeidslivet. Handikapforbundet er en sterk og kompetent ressurs, og må lyttes til.
  • Riktige tall, særlig når det gjelder kostnader og i sammenligning av tjenester.

til toppen