Stadig i bevegelse

Den jerngrå septemberhimmelen over Lambertseter forsvinner fort fra bevisstheten idet man trer inn i Step Ups lokaler. Inne venter dansesaler med vegger malt i turkis og lilla, og lyden av friksjon mellom tøysko og linoleum. Det første som møter en er imidlertid det strålende smilet til Marie Mack bak resepsjonsdisken. Disken er full av pokaler og utmerkelser, og vitner om en klubb som drives med stor suksess og hvor det danses på meget høyt nivå.

Blant alle utmerkelsene klubben og deltakerne kan vise til, er prisen «Årets klubb» fra Dance Awards 2022 en av de gjeveste. Under samme prisutdeling var en av klubbens dansegrupper, Queens of Norway, nominert til Paraprisen. Jentene i Queens of Norway har stor lidenskap for dans, og er på ingen måte fremmed for å motta heder og ære for sine prestasjoner. Etter en imponerende oppvisning i Special Olympics i Østerrike i 2021, kunne jentene dra hjem med edelt bronse i sekken. Queens of Norway-ensemblet er en del av Step Ups søndagskonsept «Super Teenz», hvor tenåringer og unge voksne med ulike funksjonsnedsettelser har tilpassede danseklasser, hvor de også kan få bistand fra klubbens egne assistenter dersom de trenger det. Deltakerne danser i hovedsak hiphop og showdans, men trives også med lyrisk dans. Lyrisk dans er en form for kroppslig historiefortelling, hvor en formidler et narrativ gjennom bevegelse og musikk. Hvordan har Marie Mack og resten av Step Up klart å skape denne suksessen?

Det kan tenkes at noe av hemmeligheten bak Step Ups suksess er hvordan paradansgruppen er organisert. Super Teens er en blandet gruppe, hvor deltakerene har ulike utfordringer. Noen av deltakerene er hørselshemmet, mens andre har cerebral parese eller kognitive utfordringer. Marie ble tidligere sterkt advart mot å ha en blandet gruppe med danserne med både fysiske og kognitive utfordringer, men opprettet dette etter ønske fra deltakerne selv. Hun beskriver det som en ubetinget suksess. «De er en så fin gjeng», sier hun.

Selv om Marie og de andre ansatte på Step Up har stort fokus på etablere dansegrupper og gode fellesskap, er det enda viktigere for dem å se enkeltmennesket og la folk være seg selv. «Vi vet ikke så mye om utfordringene deres, annet enn det vi ser her. Man kommer som man er, og så tar vi bare og forholder oss til det som skjer der inne. Så utvikler det seg litt magi etterhvert.» Det hender imidlertid at noen har behov for å fortelle om noe de synes er vanskelig, og da står døren deres alltid åpen. «Vi inviterer dem til samtale og dialog med oss. Noen ønsker det, og andre ikke. For vår del fungerer det veldig godt.»

Fordelene ved å ha en blandet dansegruppe ble enda tydeligere for klubben under Special Olympics i 2021.«Egentlig var planen ar jeg skulle danse med jentene, men så stilte jeg meg selv spørsmålet om hvorfor jeg skulle gjøre det? Jeg visste jo at de klarte seg uten meg og at de ikke hadde behov for meg.» Det var da de i fellesskap kom på idéen om å ha med en av jentene i gruppen som har cerebral parese, med til Østerrike som coach og assistent. «Hun kunne ikke stille selv på grunn av klassifiseringsregler, men ble med i dansen uten å bli bedømt som deltaker. Helheten ellers ble selvfølgelig bedømt. Vi er veldig stolte over at vi klarte å få det til.»

Med en så velorganisert danseklubb kunne Marie og resten av de ansatte på Step Up med letthet holdt seg til det som fungerer, og utelukkende fokusert på å optimalisere eksisterende kurstilbud, det være seg innen alt fra jazz- til paradans. Marie har imidlertid større ambisjoner enn som så. Gjennom sitt engasjement i Norges Danseforbund er en av hennes hjertesaker å få innført dans som en egen gren i Paralympics i løpet av parasatningen som går frem til 2026. Hun poengterer at paradans allerede er en betydelig gren i Special Olympics. «Hvorfor skal vi skille mellom funksjonsnedsettelser?», spør hun. Marie påpeker at dans i det hele tatt utgjør en liten del av olympiaden, men viser til at breackdance har fått status som en egen OL-gren, og at parabreak fint lar seg gjennomføre. Som med mye annet ved Step Up, det være seg kurs i cheerdans eller bruken av stjerne- og glittermotiver, ser hun til USA for inspirasjon.

«Det er en amerikansk gruppe som heter Disabillites, hvor noen sitter i rullestol, noen bruker krykker, og noen har andre funksjonsnedsettelser. Og de breaker! Det er helt utrolig kult!»

Marie har et håp om at oppmerksomheten rundt paradans og Queens of Norway kan bidra til at paradans får bedre vilkår i fremtiden, og ser allerede positive signaler: «Du merker at Idrettsforbundet, blant annet, har et fokus på rollemodeller, og vi ser at Norges Danseforbund løfter opp jentene veldig.» Samtidig understreker hun at det per nå kun er 25 paradansklubber i Norge, hvorav Step Up er den eneste i Oslo og Østfold. Hun trekker også frem Kongsvinger, Lørenskog og Lillestrøm som gode miljøer for paradans på Østlandet. «Likevel er det ddessverre litt lite, så vi har i perioder medlemmer i paradans som kommer fra Drammen, Moss og Fredrikstad, fordi det ikke er noe tilbud der de bor. Og det er jo krise.»  Kanskje kan Queens of Norway være et fyrtårn som inspirerer andre klubber til å starte paradans selv. «Det er jo det jeg vil», sier Marie.

«Det skal ikke være sånn at to jenter eller gutter går i en klasse, og så sitter en i rullestol og den andre ikke, og så skal de gå på forskjellige danseskoler. Det er ikke bra, og jeg er veldig opptatt av dette» Marie lener seg frem i stolen og smiler. «Jeg tror ikke det er det at de ikke vil, jeg tror de bare ikke tenker over det.»

Fysisk aktivitet er viktig for alle, og bidrar til å styrke både fysisk og psykisk helse. Å være i aktivitet er av ekstra stor betydning dersom man har en funksjonsnedsettelse, da funksjonsnivået for noen kan svekkes over tid uten tilstrekkelig aktivitet. Det er mye å vinne på å finne en treningsform som er tilpasset ens eget funksjonsnivå, og som gjerne er lystbetont i tillegg. Marie har førstehåndskunnskap om hvordan trening påvirker både funksjon og livskvalitet, og legger stor vekt på det i timene sine.

«Vi er litt wannabe fysioterapeuter, fordi vi synes det er så viktig. Mange av deltakerene våre får ikke så mye fysioterapi som de egentlig har behov for, så da bidrar vi med den kunnskapen vi har. Det er nok med de øvelsene hvor de bruker egen kroppsvekt, men det har så mye å si. Vi har blant annet sett stor forbedring i mange av jentenes kroppsholdning.»

Hun understreker imidlertid at hun ikke er noen spesialpedagog:
«Vi hentet inn en svært dyktig dansepedagog som også var utdannet fysioterapeut, men det fungerer mye bedre uten. Det handler om å ha dansegleden», sier hun. «Du må gjøre det så lite komplisert som mulig. For alle vil egentlig bare ha det som skjer i salen ved siden av. De ønsker hiphop, og de vil ha spillelistene sine.»

Et par av jentene i Super Teenz har BPA-ordning fra Ecura. «I starten har de med seg BPA-assistentene, men mange blir etterhvert så trygge på stedet at de ikke tar dem med seg. Av 10-12 danserne er det kanskje to voksne med.», sier Marie. «For å gjøre ungdommene litt mer uavhengige, og gi dem følelsen av at dette er noe de gjør på egen hånd, bistår vi med våre egne assistenter.».

Ecura er svært stolte av å være hovedsponsor for Step Up og Super Teenz, og samarbeidet har allerede muliggjort flere prosjekter. «Uten Ecura hadde vi ikke fått reist til Special Olympics», sier Marie. Deler av sponsormidlene har også gått til nye konkurransedrakter for laget. Fremtidens satsing er imidlertid enda mer ambisiøs, og sammen vil vi legge grunnlaget for at flere kan finne glede i paradans. Vi beveger oss sammen i fellesskap, og har ingen planer om å stoppe med det første!