Ring for gratis BPA-rådgivning
Generelle henvendelser:
(Mandag - fredag | 8-16) 07215
Vakttelefon: 99 34 98 01
(Kun for arbeidsledere og assistenter hos Ecura BPA, utenom kontortid)
Østensjøveien 14, 0661 Oslo
Brukerstyrt Personlig Assistanse
En gutt med vilje og pågangsmot
«Hei, jeg heter Arvid.» Smilet er lurt under capsen.
I likhet med tiåringer flest er Fana-gutten både aktiv og selvstendig, til tross for en ryggmargsskade fra fødselen som gjør at han bruker rullestol.
Og selv om Arvid fortsatt er ung, har han allerede beveget verden et godt steg i positiv retning. Gjennom mangeårig deltakelse med sitt eget lag i veldedighetsløpet Wings for Life, Team Arvid, har han samlet inn titusenvis av kroner til forskning på ryggmargsskader. I 2025 fikk laget inn hele 57 000 kroner, med Ecura BPA som stolt sponsor. De siste årene har han også vært en av våre viktigste profiler.
Overgangen til BPA
Arvid og familiens historie med BPA begynte i 2020.
«Livet før og etter, det går nesten ikke an å sammenlikne,» sier moren Anna Hansson. Familien på fem er sammensveiset og et godt lag, men det har ikke alltid vært lett å få tid til å være sammen på den måten de ønsket.
«Før BPA hadde vi hjemmesykepleien fra kommunen, med mye færre timer tildelt», forteller pappa Svein. Det la unødvendig sterke begrensninger på hvordan Arvid og familien kunne leve livet sitt «Det kunne være opptil 30 forskjellige innom. Det er ikke gunstig, spesielt ikke når det gjelder barn.»
Den gamle ordningen kunne bare gis i hjemmet og la ikke til rette for samspill med Arvid sin storebror og resten av familien.
Frihet og nye muligheter
Med BPA fikk familien endelig fleksibilitet og frihet.
«Arvid har også en del medisinske prosedyrer og et stort hjelpebehov hver dag, og det er ikke nødvendigvis en oppgave som ligger i foreldrerollen og er ikke alltid lystbetont», sier Svein. «Nå kan jeg være sammen med ham på et far–sønn-nivå, mens BPA-en tar seg av prosedyrene.»
For Arvid har BPA gitt mer selvstendighet. «Nå kan jeg dra til Myrkdalen – det blir jo litt stress for mamma og pappa.» Skisenteret to timer nord for Bergen er bare ett eksempel på steder han nå kan dra. Generelt er det blitt langt enklere å møte venner og å delta i ulike aktiviteter, både i og utenfor hjemmet, med en assistent ved sin side.
Selvstendighet i fokus
«Arvid er jo en veldig selvstendig gutt, og har lyst til å være det. Arvid må pga. sin skade alltid ha opplært voksen til stede og da er det klart man ikke alltid verken vil eller kan ha mamma eller pappa med», sier Anna. «Det gjelder oss alle etter hvert som vi blir eldre – og hvorfor skulle ikke det gjelde for Arvid?»
«Hvis Arvid ikke hadde hatt en BPA, hadde han vært helt avhengig av at Anna eller jeg hadde hatt anledning», legger Svein til. «I en travel hverdag er det mye som skal gjøres, og uten BPA ville han hatt langt flere begrensninger.»
Assistentene blir en del av familien
Familien har stått for rekrutteringen selv og tatt intervjuene alene.
«Vi la ut én annonse, og siden har det løst seg med at assistentene har rekruttert andre kjente», forteller Anna. «Vi lar det ikke være så formelt – vi vet det er ok folk.»
Tre av assistentene har vært med helt siden starten, og familien ser på assistentene som en naturlig del av hverdagen.
«Jeg tror man må være åpen for at assistenter er forskjellige», sier Anna. «Alle trenger ikke være like – de kan være gode på hver sin måte. Man kommer langt med å være fleksibel begge veier.»
Mer tid til hele familien
For familien har BPA gitt dem muligheten til å være mer sammen.
«Det er så fint å kunne oppleve at man er forelder for alle barna», sier Svein. «Hvis man ikke har en assistent går Arvids behov ut over de andre barna. Ingen har ubegrenset kapasitet.»
Anna husker særlig én episode godt:
«Vi tok en tur langs en grusvei. Arvids storebror tok Svein og meg i hendene, og vi leide ham sammen for første gang på 5 år siden Arvid ble født. Det var en a-ha-opplevelse – og noe jeg aldri glemmer.»
Et godt samarbeid med Ecura BPA
Familien trives godt med Ecura som leverandør.
«Håkon, rådgiveren vår, er fantastisk», istemmer alle. «Vi blir sett, vi blir ikke pushet på mer enn vi trenger, og vi vet alltid at vi kan sende en SMS eller ringe.»
«Vi har vel egentlig til gode å ikke få løst noe som er viktig for oss», legger Anna til. «Vi er veldig fornøyde og anbefaler det til alle.»
Drømmer uten grenser
Arvid selv er klar for nye eventyr.
Når han blir spurt om hva han drømmer om fremover, kommer svaret kontant:
«Safari i Sør-Afrika.»
Historien om Arvid understreker en av våre viktigste kjerneverdier i Ecura BPA: At det ikke finnes grenser for hva vi kan få til når vi ser hverandre og jobber som et lag – sammen.
Sjekk også ut denne flotte filmen hjelpemiddelleverandøren Made for Movement har laget med Arvid:
Les mer om hva BPA er her
Les om BPA for barn her
Les mer om pårørendedagen på Pårørendealliansens nettsider: Hvordan hjelpe deg selv? | Pårørendedagen
Hvordan ivaretar vi dem som bærer velferdsstaten på skuldrene sine?
Dette spørsmålet sto i sentrum da Ecura BPA, i samarbeid med Pårørendealliansen og Advokatfirmaet Lippestad, inviterte til paneldebatt under Arendalsuka 2025. Med sterke stemmer fra både politisk ledelse, fagmiljøer og pårørende selv, ble det en samtale som rystet – og inspirerte.
Panelet besto av:
-Ellen Rønning-Arnesen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet
-Inger Brokka de Ruiter, varaordfører i Arendal og selv pårørende
-Tor Omar Nyquist, advokat i Advokatfirmaet Lippestad
-Anita Vatland, generalsekretær i Pårørendealliansen
-Annette Jensen, pårørende med lang og krevende kamp bak seg
Ordstyrer var Kjetil Ørbeck, daglig leder i Ecura BPA – og pårørende på flere plan i eget liv.
Når systemet svikter
Debatten åpnet med en gripende historie fra Annette Jensen, mamma til en gutt med store hjelpebehov, og om den ubeskrivelige sorgen ved å måtte sende ham i bolig fordi kommunen ikke ville videreføre BPA-ordningen som fungerte.
Hun fortalte om en virkelighet der foreldre blir motarbeidet av systemet, der rettigheter ignoreres og der skyldfølelse og avmakt preger hverdagen.
– «Jeg kjenner at jeg svikter som mamma»
– «Det er ikke du som har sviktet, det er systemet«, svarte advokat Tor Omar Nyquist – og satte tonen for resten av samtalen.
Han pekte på manglende rettighetsfesting for pårørende og på det han kalte et «rettslig tomrom» som gir kommunene for stort handlingsrom til å avvise behov – uten konsekvenser.
Fra velferdsstat til tilfeldighetsstat?
Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen anerkjente utfordringene og understreket behovet for å se på hele Pasient- og brukerettighetsloven på nytt.
– «Politikere innfører stadig nye rettigheter, men følger ikke godt nok med på om de faktisk etterleves«, sa hun – og tok til orde for bedre praksis, bedre veiledning og en større forståelse for alternativkostnader.
Statssekretæren var tydelig på flere punkter:
1. Ingen ekstra byrde på pårørende
Det skal ikke være et premiss for helse- og omsorgstjenestene at pårørende skal gjøre mer enn de allerede gjør. Myndighetene skal ikke spare penger ved å legge mer arbeid på familiene.
2. Rettigheter skal fungere i praksis – ikke bare på papiret
Flere lover og rettigheter hjelper lite hvis de ikke etterleves lokalt. Staten må følge opp at kommunene leverer, og Statsforvalteren må sikre lik tolkning og reell oppfølging når klager fører frem.
3. Bedre og enklere informasjon
Pårørende bruker altfor mye tid på å finne ut av rettigheter og kontaktpunkter. Myndighetene jobber med digitale løsninger som skal gjøre det enklere å se hva du har krav på – tilpasset din kommune og situasjon.
4. Likebehandling uansett diagnose
En livskrise er en livskrise, enten du er pårørende til noen med kreft, autismediagnose eller en kronisk sykdom. Hjelp skal ikke avhenge av “statusen” til sykdommen
Pårørende som bærebjelke – men uten rettigheter
Varaordfører Inger Brokka de Ruiter satte ord på avmakten mange lokalpolitikere kjenner:
– «Vi vil, men får det ikke til. Vi sitter i et system som tvinger oss til å svikte. Og mest av alt svikter vi kvinner, for det er vi som bærer omsorgen – gratis.»
Generalsekretær i Pårørendealliansen, Anita Vatland, la fram tall som taler for seg selv og som burde vekke politisk handlingsvilje:
– «Pårørende yter tjenester for over 63 milliarder kroner i året. Men 70 % av innsatsen betaler de selv – med helse, jobb, og økonomisk trygghet.»
Hun etterlyste ikke bare mer støtte, men mer respekt. Det må bli slutt på at pårørende omtales som en “ressurs” når de i praksis fungerer som gratisarbeidere for et underfinansiert system.
Det er ikke bærekraftig – verken økonomisk eller menneskelig – at pårørende sliter seg ut i stillhet.
Hva må til?
Panelet var tydelig: Dette handler ikke bare om mer penger. Det handler om bedre organisering, reelle rettigheter og respekt for menneskelige liv.
Forslagene som kom frem:
-Bedre implementering av eksisterende rettigheter
-Klare føringer fra staten og bedre oppfølging av statsforvalterne
-Enkle, lettfattelige informasjonsløsninger for pårørende
-Helhetlige vurderinger som inkluderer pårørendes helse og økonomi
-Rettighetsfesting for pårørende i Pasient- og brukerettighetsloven
Fra ord til handling
Kjetil Ørbeck, som ledet samtalen, avsluttet med å minne om at det haster:
– «Vi har en barnebølge og en eldrebølge foran oss. Det er ikke en luksus å få dette på plass. Det er en nødvendighet.»
Ecura BPA takker alle som deltok i debatten – både på scenen og i salen – og lover å fortsette å kjempe for et samfunn der både brukere og pårørende møtes med respekt, støtte og reelle rettigheter.
Se hele panelsamtalen her
Les mer
Ønsker du hjelp til å forstå dine rettigheter som pårørende – eller vil du fortelle din historie?
Ta kontakt med oss i Ecura BPA. Vi lytter. Alltid.
Under Arendalsuka 2025 setter vi i Ecura BPA viktige temaer på dagsorden – med tre arrangementer som på hver sin måte løfter frem rettigheter, tilgjengelighet og deltakelse for mennesker med funksjonsnedsettelser. Sammen med samarbeidspartnere, politikere og fagmiljøer inviterer vi til samtale, innsikt og engasjement.
Er samfunnet vårt egentlig bygget for alle?
Vi inviterer kjente samfunnsaktører til å bytte perspektiv – bokstavelig talt – ved å delta i et rullestolorienteringsløp gjennom Arendals gater. Målet? Å erfare hvordan dagens byrom og løsninger fungerer (eller ikke fungerer) for dem som bruker rullestol i hverdagen.
Universell utforming handler ikke bare om arkitektur – men om holdninger, forståelse og politiske prioriteringer. Derfor inviterer vi til ettertanke, erfaringsdeling og refleksjon etter løpet.
Bekreftede deltakere:
– Thomas Holth, Steen & Strøm
– Elin Schjenken Halvorsen, Hovinbyen Sirkulære Oslo
– Rune Solheim, Statsbygg
– Jan Petter Saltvedt, NRK
– Sandra Bruflot, stortingsrepresentant, Høyre
Vi dokumenterer løpet på film og deler det i våre kanaler.
Arrangeres i samarbeid med:
– Etac Norge
– Ekskurs (Norges Handikapforbund Oslo)
– Ecura BPA
Pårørende står ofte i førstelinjen – men blir de selv ivaretatt?
Lover og rettigheter skal sikre at pårørende får støtte og informasjon, men i praksis opplever mange at det er vanskelig å finne frem og få hjelp. I dette arrangementet vil vi ha svar på: Hva hjelper det med rettigheter – hvis ingen vet hvordan de virker? Og hvem har egentlig ansvaret for at systemet fungerer?
Bli med når vi spør hvem vi skal «henge bjella på» for å skape endring – og hvordan vi kan sikre at pårørende ikke står alene.
Medvirkende:
– Anita Vatland, Generalsekretær, Pårørendealliansen
– Kjetil Ørbeck, Daglig leder, Ecura BPA (ordstyrer)
– Tor Omar Nyquist, Advokat, Advokatfirmaet Lippestad
– Ellen Rønning-Arnesen, Statssekretær, Helse- og omsorgsdepartementet
– Inger Brokka De-Ruiter, Varaordfører, Arendal
– Annette Jensen, pårørende
Arrangeres i samarbeid med:
– Pårørendealliansen
– Advokatfirmaet Lippestad
– Ecura BPA
Gaming er for alle – men bare hvis spillverdenen er tilgjengelig for alle.
Derfor har Ecura BPA, KRED Norge og Handikappede barns foreldreforening (HBF) gått sammen for å lage en helt ny veileder for inkluderende gaming. Denne lanseres under Arendalsuka!
Teknologi og digital deltakelse er en stadig viktigere del av hverdagen – også for mennesker med funksjonsnedsettelser. Med veilederen ønsker vi å vise hvordan spill kan være en arena for mestring, tilhørighet og sosialt fellesskap – når vi tar tilgjengelighet på alvor.
Medvirkende:
– Monica Tangen, Leder, HBF
– Ole Martin Pedersen, Leder, KRED Norge
– Mikey Karlsen, Tilgjengelighetskonsulent, Ecura BPA
– Victor Dima, blind gamer og journalist
– Erlend Hanstveit, Statssekretær, Kultur- og likestillingsdepartementet
Arrangeres i samarbeid med:
– HBF
– KRED Norge
– Ecura BPA
I Ecura BPA jobber vi for reell frihet i hverdagen for mennesker med funksjonsvariasjoner. På Arendalsuka 2025 vil vi løfte frem stemmer som sjelden blir hørt, og belyse utfordringer vi kan løse – sammen.
Alle arrangementene finner sted på Kulturkammeret i Arendal sentrum, med unntak av rullestolløpet, som vil bevege seg rundt i nærmiljøet, men med start og målgang på Kulturkammeret. «Rettsløse tilstander for pårørende» og «Inkluderende gaming – en veileder» vil livestreames, mens rullestolløpet vil filmes. Opptak av alle arrangmentene vil tilgjengeliggjøres i etterkant.
Følg med i våre kanaler for mer informasjon, bilder og film fra arrangementene!
Kjetil Ørbeck er daglig leder i Ecura BPA, styreleder i Dissimilis og Frambu kompetansesenter, styremedlem i Pårørendealliansen – og en synlig stemme for mennesker med funksjonsnedsettelser. Bak CV-en ligger 40 år med ledererfaring, men også et personlig livsløp der han flere ganger har måttet kjempe for rettigheter, valgfrihet og menneskeverd.
– Jeg har vært pårørende hele livet, sier han.
Da Kjetil og hans tvillingsøster ble født, fikk moren en psykisk lidelse og slet med angst. Det førte til at barna de første leveårene fikk omsorg fra andre som ble betalt for å hjelpe.
– Hun kom seg ikke før vi var 4–5 år gamle, forteller Kjetil.
Søsteren hans ble etter hvert en av Norges mest lovende langrennsløpere. Men i løpet av få år utviklet hun alvorlige rusproblemer.
– Som 19-åring var hun en av landets beste skiløpere. men i løpet av to år ble hun avhengig av alkohol og narkotika, forteller han åpenhjertig.
Disse erfaringene sementerte en grunnleggende overbevisning: Systemene må tilpasses menneskene – ikke omvendt.
I studietiden ble Kjetil og kona Bjørg foreldre til Anders, som har en kognitiv funksjonsnedsettelse uten kjent årsak. De åtte første årene fikk familien knapt hjelp.
– Det tok åtte år før vi fikk reell støtte fra det offentlige. I den perioden opplevde vi maktesløshet, frustrasjon og total mangel på valgfrihet. Vi fikk høre hva vi skulle få – ikke hva vi faktisk trengte.
Først da Kjetil ringte Aftenposten og havnet på avisforsiden, tok byrådslederen kontakt. Medietrykket åpnet døren til tjenestene som i dag tilsvarer BPA.
– Det er ikke omsorgsbyrden som sliter deg ut. Det er følelsen av å ikke bli sett, hørt eller forstått. Av å stå alene i systemet.
I dag bor Anders i egen leilighet, har jobb i dagligvarebutikk og lever et liv på egne premisser – fordi familien fikk reell medbestemmelse.
Kjetil har lang erfaring fra næringslivet, blant annet som konsulent og leder, og har over 40 års ledererfaring bak seg. I dag er han direktør for foretningsutvikling i Ecura-konsernet, som tilbyr heldøgns omsorg, hjemmetjenester, bemanning og BPA, samtidig som han er daglig leder i Ecura BPA.
Parallelt med lederrollen har Kjetil hatt et sterkt frivillig engasjement. Han har vært med på å etablere idrettstilbud for personer med utviklingshemming og har fulgt utøvere helt til medaljer i Special Olympics World Winter Games.
I tillegg har han en tydelig stemme på systemnivå:
🔹 Styremedlem i Pårørendealliansen
🔹 Styreleder i Dissimilis Norge
🔹 Styreleder for Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Disse vervene reflekterer et brennende engasjement for rettigheter, kultur og kompetanse – og for å gi både pårørende og personer med funksjonsvariasjoner en sterkere stemme.
Den personlige erfaringen har gjort Kjetil til en sterk forkjemper for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og retten til fritt brukervalg. Kjetil er krystallklar:
-BPA er en likeverdsordning, ikke en luksustjeneste.
Han mener at valgfrihet ikke bare handler om praktiske løsninger – men om makt, likeverd og livskvalitet.
–BPA handler om selvbestemmelse, mulighet til å styre sitt eget liv og å kunne leve et aktivt og selvstendig liv på egne premisser, sier han.
Han viser til rapporter som dokumenterer at oppstykkede kommunale tjenester ofte koster mer enn BPA når samfunnsbidraget – arbeid, skatt, frivillighet – tas med i regnestykket.
-Spørsmålet kan aldri være om vi har råd til at et menneske skal leve som andre. Inkludering er god økonomi – og riktig politikk.
Kjetil har flere klare råd til kommuner som synes BPA kan være utfordrende:
🔹Ikke vær redd valgfrihet. Brukervalg gir bedre livskvalitet, og erfaringene viser at økonomien følger med.
🔹Se på totalkostnaden. Fragmenterte tjenester er ofte dyrere enn én samordnet BPA-ordning.
🔹Lær på tvers. Gode kommuner finnes – kopier løsningene i stedet for å «finne opp hjulet».
🔹Tenk verdiskaping. Personer med funksjonsnedsettelse bidrar når de får mulighet – både sosialt og økonomisk.
Økt behov, strammere budsjetter og mangel på fagfolk krever samarbeid mellom offentlig, privat og ideell sektor – og smartere bruk av velferdsteknologi.
– For å møte behovene fremover må vi forene kreftene. Vi må se på hva de ulike aktørene er best på, og samarbeide der det gir mening. Vi må sikre kapasitet, kvalitet og valgfrihet – og sørge for at det ikke går på bekostning av menneskeverdet.
For Kjetil handler alt om ett mål:
Å sikre at mennesker kan leve gode, selvbestemte liv – med frihet i hverdagen.
Det er derfor han fortsetter å kjempe – som leder, pappa, frivillig og samfunnsstemme – for at ingen skal måtte gå i avisa for å få den hjelpen de har rett på.
til toppen
Kontaktskjema